Fifty fucking Shades of Grey

Jeg har prøvd å la være å ta del i hele oppstyret rundt "Fifty Shades of Grey". Jeg har selv lest alle bøkene og så filmen i dag. Jeg leste bøkene ganske tidlig, og var ferdig med alle tre før hysteriet rundt dem begynte. Jeg har hele veien tenkt at dette appellerer noen, mens andre vil tenke at det er søppel. Selv syns jeg bøkene var helt greie, ikke de beste jeg har lest, men pulsen var over normalen flere ganger og ikke bare på grunn av sex-scenene. 

Det som provoserer meg er at folk går ut og sier at disse bøkene og denne filmen idoliserer misbruk og voldtekt. Nå skal ikke jeg peke på noen og komme med anklager, men jeg mener at har du ikke lest alle bøkene kan du heller ikke sitte å påstå at dette er misbruk. Begge parter her innleder ett forhold med full viten om hva det innebærer. Ana som da er "offeret" her er det heller ikke synd på, hun vet veldig godt hva hun gir seg ut på før hun entrer The Red Room. Liker det gjør hun også. 

En annen ting jeg absolutt ikke er enig i er at Ana underkaster seg Christian. Tvert imot mener jeg hun står opp mot han og utfordrer han. Allerede når han står og presenterer denne livsstilen til henne begynner hun å si imot, noe han absolutt ikke er vandt med. Og når det er på tide for Ana for å bestemme seg om hun skal skrive under kontrakten som sier at hun blir hans submissive vil hun vite hvor ille det kan bli. Han gir henne akkurat det hun ber om, som igjen resulterer i at HUN går fra HAN. Hadde det vært snakk om ett menneske som totalt har underkastet seg ett annet, ville aldri denne personen forlatt den andre; tvert imot ville h*n blitt værende hos den dominante.

Jeg føler også stor sympati for de menneskene der ute som lever BDSM livsstilen og som må lese disse krenkende artiklene og kommentarene dag ut og dag inn. Nå har ikke jeg stor innsikt i hva det vil si, men jeg kan tenke meg at man i noen grad kan relatere seg til filmen/bøkene. Og når store norske aviser skriver om hvordan dette er mishandling, misbruk og voldtekt og folk snakker høyt om hvordan man mister respekten for en så svak kvinne som vil la seg styre av en mann på den måten, blir jeg veldig lei meg på vegne av dem som føler seg litt truffet.

Sex er en naturlig og vakker ting og samfunnet må snart innse at det er ikke kun misjonærstilling-når-babyen-skal-lages som foregår bak lukkede dører i gode, norske hjem. Jeg mener vi lever i ett for moderne samfunn til at dette skal være så tabubelagt. En venn på facebook kommenterte ett av disse innleggene og sa vi skulle rette blikket mot pornoindustrien i stede, noe jeg er helt enig i. Ikke lag fem høns ut av denne fjæra, fokuser heller på de alvorlige problemene samfunnet faktisk står ovenfor i dag; som pornoindustrien, kjøp og salg av sex, faktisk mishandling (hvis vi holder oss innenfor allerede nevnte temaer).

Også lar vi mennesker kose seg på soverommet (eller andre steder) uten å måtte skamme seg. Jeg er evig tilhenger av og tror på at ett godt sexliv er viktig for ett godt samliv, among other things. Så eksperimenter og gjør hva faen, vær stolt og bare nyt det. 

Oppgaver og frustrasjon

Nå, kun etter 2 uker tilbake på skolen, begynner jeg allerede å kjenne på stresset. Spesielt i pedagogikk. Jeg er fortvilet over lærerne, bøkene og personen jeg akkurat har skrevet oppgave med(som ikke ville samarbeide med meg, men skrive en del for seg selv for så å sende den til meg så jeg kunne "klippe-lime" og levere inn). Men nå er oppgaven levert, så da har jeg bare 5 kap i Livet i skolen pluss 100 sider i ped 8-13 som må leses ferdig før slutten av neste uke.. 
Altså er jeg verken filosofisk, vittig eller interessant om dagen. Te-koppen heller jeg nedpå når jeg har 5 minutters pause og jeg rekker ikke en gang tenke over hva jeg skal ha til middag. Men jeg har tatt meg tid til å dele mitt favorittdikt med verden. Jeg studerer tross alt litteratur. Enjoy!



Matvaner; pent fordelt på tallerkenen

Som en konsekvens av studenttilværelsen er utvalget på TV-kanaler i hjemmet begrenset. Vi har så mange TV-kanaler som borettslaget har bestemt det er overkommelig å ha inkludert i leien. Det vil si 12 kanaler, 4 som stort sett kan sees på døgnet rundt og 5 hvis vi tar med TV2 som funker noen ganger i uken. I dag er en av de dagene i uken som TV2 leverer. 

Mens jeg satt med te-koppen min og glante meningsløst på skjermen gikk det plutselig opp for meg hva jeg faktisk så på. God Morgen Norge. Jeg tør å påstå at det fins ikke ett menneske i Norge som ikke vet hva God Morgen Norge er. God Morgen Norge på TVen er jo ikke noe nytt, det går tross alt hver dag, men det som ga meg ett støkk var at jeg tok meg selv i å kose meg med God Morgen Norge. I dag snakket de om den vonde avgjørelsen man må ta når ett kjæledyr skal avlives. Og hos meg, som akkurat har fått meg katter, traff det rett hjem! Men da dukket dette spørsmålet opp: er jeg blitt voksen? 

Før jeg ble enig med meg selv begynte dem å diskutere matvanene til barn. Kresne barn. Jeg er ikke kresen, så jeg er voksen i den forstand. Men i slutten av reportasjen delte de noen tips om hvordan man skulle få barn til å spise den maten som ble servert dem. Ett av disse tipsene var at man ikke skulle blande maten til barnet, men skille de forskjellige ingrediensene på tallerkenen. Barn likte nemlig ikke blande maten slik som "vi voksne" gjorde. Jeg liker ikke blande maten min. Det var en konkret beskrivelse på hvordan min middag ser ut. Jeg sparer det beste til slutt. Potetene går først, deretter grønnsakene også kyllingen/kjøttet/fisken. Ingenting blandes. Potetene kan ikke være på gaffelen samtidig som kjøttet.  Punktum. 

Nå sitter jeg igjen med en følelse av at jeg ligger å flyter i limbo. Midt mellom det å være voksen og barn. Ungdom da? Neeei, absolutt ikke en ungdom lenger. Jeg er blitt så voksen at ungdomstiden min er for lengst over og jeg liker å se på God Morgen Norge, men jeg spiser fortsatt middag som ett barn. For kun to uker siden fikk jeg en kommentar fra bestefar ang middagen min; "spiser du fortsatt maten din sånn? Det har du gjort siden du var liten". Også lo han og mormor av meg. Burde jeg spise middagen min som lapskaus, uansett hva det måtte være, for å være voksen? 

 

Den store verdenseventyreren!

Jeg skulle jo ut å oppdage verden! Gjøre store ting, små ting, mate de fattige og kikke på solnedgangen fra verdens mest spektakulære fjellkjeder. Med min bedre halvdel ved min side skulle vi erobre verden og trubadurer skulle skrive sanger om oss og vårt ekstraordinære liv. 

Vell, tittelen på bloggen stemmer jo, men resten av min hverdag er på langt nær så spennende. Jeg har vært mye ute å reist og jeg elsker fortsatt å reise, men det er blitt mer en typisk turist av meg enn eventyrer. Med kameraet i ene hånden og lommeboken stappet med penger i den andre, traver jeg gjennom ukjente gater og knipser og strør rundt meg med penger jeg har spinket og spart i ett år. Etter en uke begynner jeg å drømme om neste tur og spiser knekkebrød til middag for å ha lommepenger til alle de flotte museene og attraksjonene jeg skal besøke i Paris (som faktisk er neste planlagte tur, ingen metaforer and shit her). Kanskje kommer jeg til og med hjem som forlovet kvinne, da dette er en tur samboeren min har lovet å ta meg med på, klisjé som det er. 

Utenom denne ene fantastiske uken i året er jeg da lærerstudent på heltid og bensinstasjons-arbeider på deltid. Altså består livet mitt av en heltid og en deltid, noe som tilsier 50% mer enn jeg klarer å takle. Frustrert og sliten som jeg allerede er har jeg dratt på meg to kattunger som bonus til mitt allerede hektiske liv. De spiser hull i sokker, strømpebukser og sko og trives best på kjøkkenbenken.

Altså ble ikke livet slik jeg ønsket det skulle bli. Når jeg startet denne bloggen for tre år siden var jeg på vei til USA. Dette skulle bare bli begynnelsen, jeg var nylig blitt singel og jeg skulle hvert fall ikke bli stuck i Hedmark som så mange før meg. Verden skulle bli min lekeplass og jeg skulle finne meg en fantastisk fyr utenfor Norges grenser som kunne reise verden rundt med meg. Så begynte jeg siste året mitt på videregående og det viste seg at jeg ikke trengte krysse større grenser enn en dørstokk. Fra mitt prestisjefylte studiespesialiserende klasserom over til den bråkete og fæle idretts klassen. Der fant jeg frosken min, han som alltid hadde irritert meg litt og tok plassen min i matte timen. Det viste seg at alt som trengtes var ett kyss. Men ikke hvilket som helst kyss, ett sikkelig "jeg-er-så-full-at-jeg-ikke-kan-stå-oppreist" kyss fra min side. Jeg husker det nok som mer glamorøst enn hva han gjør. 

Årene gikk og plutselig hadde jeg bestemt meg for å bli lærer, jeg skulle bli boende i Hedmark og jeg skulle flytte inn med kjæresten. I dag sitter jeg igjen med en samboer jeg fortsatt syns er litt irriterende, to tidskrevende kattunger og ett pensum som sakte, men sikkert tar livet av meg. Og jeg ville ALDRI hatt det på noen annen måte. Jeg elsker livet mitt slik det er i dag og ville ikke forandret på noe! Unntatt kanskje noen kilo rundt magen, men hvem vil vell ikke det?

P.S. Jeg skal prøve meg på å blogge litt igjen, ikke for deres del, men for min egen. Om noen vil lese den er det bare ett pluss. I min hverdag trenger jeg ett utspring for dagligdags frustrasjon. Slik frustrasjon jeg sjeldent får forståelse for i hjemmet. 

 

Ufødte barn...

Vi kjørte nettopp forbi en bitteliten kirkegård. Tenkte ikke så mye over det egentlig, men så kom det ett skilt litt lenger opp. Der stod det "unborn children", det var så trist. Og det var så mange graver der .. Den følelsen jeg fikk bare ved å se det er ubeskrivelig

Buss, buss så får du en suss

Da er vi vell plassert på bussen til skogfjorden, to av fem timer er unnagjort. Har egentlig gledet meg litt til bussturen, for tenkte at da får jeg jo sett litt av Minnesota, men kan ikke akkurat si at det var mye å se på. Det er som i Norge: trær og noen byggninger og tettsteder. Nå kjørte vi faktisk forbi en åpen slette uten noenting på. Det er sinnsykt mye skilt overalt da, det har vi ikke i Norge, men jeg har snart sett alle reklamene før så det er ikke noe morsomt lenger heller. Jeg hater å kjøre buss ..

Nå er vi på mcdonalds, så lunch next! Ha en fortsatt fortreffelig dag og håp om at din dag blir bedre enn min

Mygghelvette!

Herreguuud, så mye mygg det er her. Hjelper ikke noe særlig at jeg er allergisk heller. Føttene mine, som var det eneste jeg glemte å ha myggspray på, ser helt jævlige ut:

Heldigvis kjøpe vi allergitabletter i går. De ser sinnsykt funky ut. Nå kan jeg bare håpe på at de funker

Siste dag hos vertsfamilien!

Hadde siste dagen vår hos vertsfamilien vår i dag! Og til dere som kjenner meg, dette kommer nok som en overraskelse: jeg gråt. Som en baby. Det er kanskje det tristeste som har skjedd på lenge og jeg kommer til å savne deg så utrolig mye. Håper på at en dag så kan jeg komme tilbake!

Dette vemodige bildet er det eneste jeg har som passer inn i situasjonen akkurat nå. Jeg begynner nesten å gråte bare ved å skrive om at jeg kanskje aldri får se dem igjen

Waterpark!

I dag har vi vært i en vannpark, ikke av de største, men akkurat passe stor. Jeg gjorde ikke så mye og var heller nesten ikke ute i vannet. Jeg var for opptatt med å overleve kulden. Nå sitter vi ute i garasjen og spiser kalorier og hører på musikk. Ben har graduationpartyet sitt i dag og det er to jenter her som er irriterende. Ingen som egentlig vet helt hvem de er heller, bortsett fra Ben. Men det er koselig uansett da

Caroline og Daniella

Grapesoda

Sloppy joe's

Marshmellow ting, med sjokolade og kjeks

Orker ikke skrive noe i dag, så bilder da

Minnesota Vikings

Panda express

Cold stone

Guthrie Theatre!

Nå sitter vi på et teater i minneapolis og drikker kaffe. Jeg og Daniella delte en brownies og det var kanskje den beste browniesen jeg har smakt! Vet ikke helt hva vi skal gjøre nå, men det finner vi ut. Peace coffie!!

Baseball!!!

Kanskje dagens høydepunkt? I dag har vi vært ute nesten hele dagen og spilt baseball og gjort litt forskjellig. Det har ikke vært den mest interresante dagen, men det har vært gøy! Om noen timer skal vi ut å bowle med noen av de andre nordmennene som kom sammen med oss, så dusjen kaller! 

Til alle mine fans...

Bilde dere ikke fikk tidligere!

Kino i Amerika!

Ut i fra hva jeg har fått med meg så langt, så tror jeg det blir kino i kveld! American pie; reunion. Det var prat på at det kostet tre dollar å komme inn, noe som nesten er sykt i mitt holdet med tanke på at jeg bor i "jegstjelerdinepenger" Norge. Tre dollar er mellom tjuefem og tredve norske kroner. Det er trippelt så dyrt å gå på kino i Norge!! Herregud, det er i slike stunder jeg er flau over å være norsk, jeg føler meg som en golddigger.... Jeg kan ikke laste opp bilder fra nettbrettet, TULLETING. All teknologi går imot meg i dag, men det er greit da

Første dag

Første dagen hos vertsfamilie! Har vært veldig koselig, og ute er det sinnsykt varmt! Vet ikke hvor mange grader det er i celsius, men sist jeg sjekka var det 91 farenheit. Vi har ikke gjort så mye enda, men var en kjapp tur på et kjøpesenter bare for å se. Jeg sliter med å skrive norsk forresten, har begynt å tenke på engelsk!

Dette sto på gulvet på gardermoen, gir en positiv innstilling når en drar på tur!

Gardermoen next!

Da var dagen her. Sitter nå på vei til gardermoen og prater om vår fantastiske standard på gamlehjem i Norge. Vi har akkuart kjørt forbi Stange, så det er fortsatt et lite stykke igjen, men formen er fin og jeg kjenner jeg er sånn passe stoka! Til alle dere som har igjen en uke på skolen: kos dere og ha en fin ferie når den kommer! Over og ut

Eksamen ... Jeg hater eksamen

Hadde akkurat begynt å roe meg ned litt før sommerferien og hadde planlagt denne uken ned til hver minste detalj. Jeg skulle ta en soltime, begynne å pakke kofferten min, rydde på rommet mitt og lese masse i boken min. Men det kan du jo tro, her kommer eksamen flyende inn som en ubuden gjest og tar opp all min tid som jeg skulle bruke på noe annet! 

Og som om ikke det var ille nok, jeg kom opp i Kultur og Kommunikasjon. Et relativt greit fag, NÅR MAN IKKE KOMMER OPP I DET I MUNTLIG! Jeg kan ingenting. Bokstavelig talt. Må sitte å lære meg hele pensum nå i dag også har jeg frem til halv eleve i morgen, da bærer det rett inn til min egen død. Deretter så må jeg hjem å speedpakke, for da har jeg bare et døgn på meg før jeg drar til hamar og finner på noe annet frem til jeg drar på Søndag! Ønsk meg lykke til!




Stikkord:

Når sant skal sies...

... Så er jeg sykelig dårlig på å blogge. Får å være helt ærlig, så hater jeg det! Men siden jeg nå drar til USA om en uke og blir borte i nesten en mnd, så tenkte jeg at det hadde vært greit å ha et sted å skrive ned ting som skjer uten at jeg skal trenge å bekymre meg for å miste det. Hadde jeg skrevet det i en bok, hadde jeg mistet det. Tro meg. Hvis det er noe jeg faktisk har talent for her i verden så er det å rote bort ting, inkludert meg selv. Takk og pris for at jeg ikke drar alene, eller hva? PLUSS, når jeg kommer hjem så må jeg holde et foredrag for en hau med mennesker om hvordan jeg hadde det osv... Her kommer min latskap inn, jeg orker ikke snakke kjempe lenge, så da kan de jo bare sjekke bloggen og lese det de selv føler er mest interessant. 

Her er noen bilder fra min forrige tur, du gjetter aldri hvor jeg var henn!! 
















 

USA!

På denne tiden neste uke så sitter jeg på flyet på vei til usa! Dagene kan ikke gå fort nok

Sommer i Norge!

Jeg tror jeg nettopp "jinxa" sola. Gradestokken sto på 30 og akkurat i det jeg tenkte: 'endelig kommer sommeren sakte, men sikkert i Norge også', fant den ut at nå er det nok sol for denne gang. Takk. Det setter jeg stor pris på. Men jeg klager ikke, jeg liker å bo i Norge, det er bare det at hadde vi hatt det samme klimaet som vi finner i Arizona så hadde jeg elsket å bo i Norge. JEG TRENGER SOL OG VARME FOR Å FUNGERE! Noe vi ikke har mye av i Norge. Det var alt jeg hadde i si.

1 Juni

Seventeen days left in this hellhole! 

Endelig merker jeg at det begynner å nærme seg sommeren og endelig drar jeg snart. Jeg har egentlig hele veien gruet meg litt til å dra, vært litt redd for hva som kan skje mens jeg er borte. Men siden det jeg var redd for at skulle skje, allerede har skjedd så har jeg for så vidt ingenting å bekymre meg for mer. Jeg kan dra til U.S.A og bare kose meg. Nå gleder jeg meg til å komme meg vekk herfra




Les mer i arkivet » Februar 2015 » Juni 2012
hits