Den store verdenseventyreren!

Jeg skulle jo ut å oppdage verden! Gjøre store ting, små ting, mate de fattige og kikke på solnedgangen fra verdens mest spektakulære fjellkjeder. Med min bedre halvdel ved min side skulle vi erobre verden og trubadurer skulle skrive sanger om oss og vårt ekstraordinære liv. 

Vell, tittelen på bloggen stemmer jo, men resten av min hverdag er på langt nær så spennende. Jeg har vært mye ute å reist og jeg elsker fortsatt å reise, men det er blitt mer en typisk turist av meg enn eventyrer. Med kameraet i ene hånden og lommeboken stappet med penger i den andre, traver jeg gjennom ukjente gater og knipser og strør rundt meg med penger jeg har spinket og spart i ett år. Etter en uke begynner jeg å drømme om neste tur og spiser knekkebrød til middag for å ha lommepenger til alle de flotte museene og attraksjonene jeg skal besøke i Paris (som faktisk er neste planlagte tur, ingen metaforer and shit her). Kanskje kommer jeg til og med hjem som forlovet kvinne, da dette er en tur samboeren min har lovet å ta meg med på, klisjé som det er. 

Utenom denne ene fantastiske uken i året er jeg da lærerstudent på heltid og bensinstasjons-arbeider på deltid. Altså består livet mitt av en heltid og en deltid, noe som tilsier 50% mer enn jeg klarer å takle. Frustrert og sliten som jeg allerede er har jeg dratt på meg to kattunger som bonus til mitt allerede hektiske liv. De spiser hull i sokker, strømpebukser og sko og trives best på kjøkkenbenken.

Altså ble ikke livet slik jeg ønsket det skulle bli. Når jeg startet denne bloggen for tre år siden var jeg på vei til USA. Dette skulle bare bli begynnelsen, jeg var nylig blitt singel og jeg skulle hvert fall ikke bli stuck i Hedmark som så mange før meg. Verden skulle bli min lekeplass og jeg skulle finne meg en fantastisk fyr utenfor Norges grenser som kunne reise verden rundt med meg. Så begynte jeg siste året mitt på videregående og det viste seg at jeg ikke trengte krysse større grenser enn en dørstokk. Fra mitt prestisjefylte studiespesialiserende klasserom over til den bråkete og fæle idretts klassen. Der fant jeg frosken min, han som alltid hadde irritert meg litt og tok plassen min i matte timen. Det viste seg at alt som trengtes var ett kyss. Men ikke hvilket som helst kyss, ett sikkelig "jeg-er-så-full-at-jeg-ikke-kan-stå-oppreist" kyss fra min side. Jeg husker det nok som mer glamorøst enn hva han gjør. 

Årene gikk og plutselig hadde jeg bestemt meg for å bli lærer, jeg skulle bli boende i Hedmark og jeg skulle flytte inn med kjæresten. I dag sitter jeg igjen med en samboer jeg fortsatt syns er litt irriterende, to tidskrevende kattunger og ett pensum som sakte, men sikkert tar livet av meg. Og jeg ville ALDRI hatt det på noen annen måte. Jeg elsker livet mitt slik det er i dag og ville ikke forandret på noe! Unntatt kanskje noen kilo rundt magen, men hvem vil vell ikke det?

P.S. Jeg skal prøve meg på å blogge litt igjen, ikke for deres del, men for min egen. Om noen vil lese den er det bare ett pluss. I min hverdag trenger jeg ett utspring for dagligdags frustrasjon. Slik frustrasjon jeg sjeldent får forståelse for i hjemmet. 

 

Én kommentar

Sarah

03.02.2015 kl.21:35

Woho, så gøy! Digger deg, blir gøy å følge med :) Nuss til kattepusene.

Skriv en ny kommentar

Caroline Trampoline

Caroline Trampoline

20, Hamar

Fortvilet lærerstudent...

Kategorier

Arkiv

hits